Alt om angst


 


 

Denne siden handler om alle andre angsttyper enn det jeg har erfaring med selv, men jeg ønsker å dele litt informasjon om disse angsttypene også for å hjelpe flere. Jeg har også linket til andre personer som har noen av de samme angstlidelsene som er beskrevet på denne siden. På den måten kan vi alle hjelpe hverandre. Du kan også lese mer om sosial angst og panikkangst på en egen side, disse angsttypene har jeg selv erfaring med.

På denne siden kan du lese mer om disse angsttypene: (de er i nevnt rekkefølge bare skroll deg nedover) generalisert angstlidelse, agorafobi, spesifikke fobier, tvangslidelse, opsessive kompulsive spektrums-forstyrrelse, post traumatisk stress lidelse, angstlidelse pga annen medisinsk tilstand og substans-indusert angstlidelse. Du får også tips til steder du kan ringe og chatte med for å få mer hjelp. Jeg deler også min historie rundt angst:

 

 


 

Last ned gratis ebok med mange nyttige tips:

 


 

GENERALISERT ANGSTLIDELSE:

 

 

Generalisert angstlidelse er som nevnt tidligere at du har en eller flere ting du konstant bekymrer deg over. Det må ha pågått i minst 6 måneder for å få denne diagnosen. Det er da ingen andre angst lidelser innblandet. Generalisert angst lidelse kommer av at du har mye angst/ bekymring rundt en eller flere stressfulle livshendelser (som økonomi, forhold, helse, arbeidsproblemer eller skoleproblemer).

Det er vanlig at du kan bruke store deler av tiden på å bekymre deg, og det kommer bare helt plutselig. Det du bekymrer deg over er ofte også blåst ut av proporsjon med hva det egentlig gjelder, du kan overdrive det hele og bekymre deg unødvendig mye.

 


 

Symptomene er disse (har du minst tre av disse symptomene, så kjennetegner det generalisert angstlidelse):

  • Anspent
  • Blir fort trett
  • Har vanskeligheter med å konsentrere deg
  • Blir fort iriitert
  • Muskel spenninger
  • Vanskelig med å sove

 


 

Generalisert angstlidelse er ofte også assosiert med fysiske symptomer som:

  • Spennings hodepiner
  • Irritabel tarm syndrom
  • Høyt blodtrykk
  • Søvnløshet
  • Beinskjørhet (Osteoporose)

Grunnen til generalisert angstlidelse er ukjent men det er en kombinasjon av arv, nevrobiologi, og barndoms erfaringer som: svært høye forventninger fra foreldre, at foreldre forlater eller avviser barnet mye, eller foreldrenes høye bekymringer til alt i livet.

Du kan også lese mer generalisert angstlidelse her:


 

AGORAFORI:

 

 

Ordet agorafobi betyr frykt for åpne plasser, men kilden til agorafobi er frykten for panikkangst. Hvis du har denne angsten så er du redd for å være i situasjoner som det kan være vanskelig å unnslippe fra. Du kan unngå butikker eller motorveier ikke så mye fordi de er så skremmende i seg selv, men fordi dette er situasjoner i seg selv som kan være vanskelig å slippe unna eller pinlig om du skulle fått et anfall.

Frykten for å bli pinlig gjort spiller en stor rolle. De fleste som har denne angsten frykter ikke bare å få et angstanfall men også for hva andre mennesker vil tenke, om de skulle få en angstanfall.

 


 

Det er vanlig at de som lider av agorafobi kan unngå en del situasjoner, de mest vanlige er:

    • Stengte eller begrensede steder som tunneler, bruer, teater eller frisør stolen
    • Offentlig transport som tog, busser, t-banen og fly
    • Stå i kø eller være i folkemelngder
    • Være alene hjemme
    • Steder der det er mye mennesker som butikker, kjøpesentere og restauranter

 


 

På grunn av din alvorlige begrensningene i dine aktiviteter og livet, så kan det hende at du også er deprimert. Depresjon oppstår fra en følelse av at du har ingen kontroll eller at du er maktesløs til å forandre deg.

Agorafobi kan i mange tilfeller utvikle seg ut fra panikkangst. Det kan starte med noen få panikkangst, som utvikler seg til flere. Til slutt så begynner du å unngå situasjoner der du får panikkangst, og det er herfra agorafobi begynner å utvikle deg. Det er noen få personer som får agorafobi uten å ha panikkangst først.

Kanskje det mest vanlige symptomet til agorafobi er frykten for å være for langt hjemmefra eller fra “en trygg person” (vanligvis din kjæreste, partner, foreldre eller den som er deg nærmest). Du kan unngå helt å kjøre alene eller du kan være redd for å kjøre utenfor en viss avstand alene. I mer alvorlige tilfeller så klarer du bare å gå noen meter fra der du bor eller du er hjemme hele tiden. Noen ganger så finner du deg selv i det samme rommet hele tiden.

Det er ennå ikke noe forklaring på hvorfor noen utvikler sterkere agorafobi enn andre, men at det er en kombinasjon av arv og miljø. Det er noen ting som påvirker om du kan utvikle agorafobi fra du er barn, dette kan være å vokse opp med foreldre som er 1) perfeksjonister og overkritiske og/ eller 2) overbeskyttende og/ eller 3) har mye angst som gjør at de kommuniserer til barnet at verden er et “farlig sted”.

Flere andre kilder du kan lese om agorafobi:

 


 

SPESIFIKKE FOBIER:

 

 

Spesifikke fobier retter seg stort sett til mot frykten av en spesiell episode eller ting. Det er ingen frykt for panikkangst eller sosial angst. Direkte tilknytting til det man frykter kan utvikle panikkangst.

 


 

Eksempler på spesifikke fobier er:

  • Dyreangst
  • Frykten for høyder
  • Heisangst
  • Fly angst
  • Lege- eller tannlegeangst
  • Lyn- og tordenangst
  • Blodangst
  • Sykdoms angst

 


 

Flere andre kilder du kan lese om spesifikke fobier:

 


 

TVANGSLIDELSE/ OBSESSIV-KOMPULSIV LIDELSE (OCD):

 

 

Noen mennesker er mer naturlige flinke til å holde orden og ha det ryddig enn andre. Disse egenskapene kan være nyttige i mange situasjoner, både på jobb og hjemme. Men om du har tvangslidelse så blir det tatt til det ekstreme og kan virke forstyrrende for livet sitt. De kan bruke mange timer på å rydde, vaske og lage orden til den grad at det kommer i veien for resten av livet dems.

Det kan komme opp tvangstanker, ideer og bilder som dukker opp gjentatte ganger. Eksempler på dette er: bilder av vold, frykten av at man har glemt å slå av lys hjemme, ovnen eller at døren er ulåst. Du gjenkjenner at disse tankene eller frykten er irrasjonelle så du prøver å undertrykke de. Men de gjentar seg gjerne i timer, dager, uker eller lenger.

Tvangshandlinger er handlinger eller ritualer som kommer for å fjerne angsten som kommer rundt kontrollerende tanker. Eksempler på dette er at du vasker hendene mange ganger for å fjerne frykten av å bli smittet, sjekke ovnen flere ganger for å sjekke at den er slått av eller se i speilet hele tiden for å fjerne angsten ved at du har kjørt på noen eller noe. Du inser at disse handlingene urimelige, men du føler at du må gjøre det for å fjerne angsten fra det du er redd for.

Kontrollerende tanker kan dukke opp alene også uten å nødvendigvis ha tvangshandlinger med. Faktisk så er det ca kun 20 % som lider av tvangslidelse har bare kontrollerende tanker, og da gjerne rundt frykten av å skade de man er glad i skremmende seksuelle tanker.

 


 

De mest vanlige kontrollerende tankene er:

  • vaske
  • sjekke
  • telle
  • ta på dørhåndtak
  • håndhilse

De som har obsesiv tvangshandlinger er ofte også deprimerte.

 


 

Det er viktig å vite at selv hvor rar denne lidelsen høres ut, så har det ingenting med å være “gal”.  Du gjenkjenner ofte selv hvor meningsløse og irrasjonelle dine tanker og handlinger er så du blir veldig frustrert (og ofte også deprimert) på grunn av din manglende evne til å kontrollere det.

De som har obsesiv tvangshandlinger er ofte også depirimerte.

Det er viktig å vite at selv hvor rar denne lidelsen høres ut, så har det igenting med å være “gal”.  Du gjennkjenner ofte selv hvor meningsløse og irrasjonalle dine tanker og handlinger er så du blir veldig frustrert (og ofte også deperimert) på grunn av din manglende evne til å kontrollere det.

Årsakene din denne lidelsen er ukjent. Det er noen funn som viser at det er for lite av et neurotransmitter stoff som heter seretonin eller en forstyrrelse i seretonin produksjonen.

 


 

Andre sider om tvangslidelse:

 



 

OBSESSIVE (KONTROLLERENDE) KOMPULSIVE SPEKTRUMSFORSTYRRELSER:

 

 

Dette er de mest vanlige spektrum lidelsene:

  • Kropp dysmorfisk lidelse: svært opptatt av mangler eller defekter ved kropp og utseende som er selvoppfattet.
  • Hudavskrapning: tilbakevendende hud-plukking med gjentatte forsøk av å slutte
  • Hoarding lidelse: vanskelighet med å fjerne ting som gjør at det blir betydelig mye rot der man bor
  • Trichotillomania: at man drar ut sitt eget hår (resulterende i synlig hår tap) med gjentatte ganger prøve å slutte eller avta.
  • Hypokondri: er veldig opptatt av at man har en alvorlig sykdom med overflødig oppmerksomhet på ulike kroppssymtomer som bevis på at man har den sykdommen

 


 

Andre linker der du kan lese mer om opsessive kompulsive spektrumforstyrrelse:

 


 

POST-TRAUMATISK STRESS LIDELSE:

 

 

Essensen i post-tramatisk stress lidelse er utviklingen av psykologiske symtomer som følge av et traumatisk hendelse. Det var først oppdaget i første verdenskrig, der soldater ble observert å ha kronisk angst, mareritt og minne fra fortiden i uker, måneder eller til og med år. Dette ble kjent som “granatsjokk”.

Post-Traumatisk stress lidelse kan utvikle seg i alle som opplever alvorlige traumatiske opplevelser utenfor normal menneskelige opplevelser. Det er traumer som har skapt intens frykt, terror eller en følelse av hjelpløshet i katastrofer som: jordskjelv, tornadoer, fly eller bil krasjer, voldtekt, mord eller andre voldelige forbrytelser mot deg eller din familie. Det virker som at symptomene er mer intense og varer lenger når traumet er personlig, som i voldtekt eller andre voldelige forbrytelser.

 


 

De mest vanlige symptomene på Post-Traumatisk stress lidelse er:

  • Repeterende, plagsomme tanker om hendelsen, ofte påtrengende og uønskede
  • Mareritt relatert til hendelsen
  • Flashbacks så intense at du føler eller handler som at hendelsen skjer på nytt igjen
  • Et forsøk på å unngå aktiviteter eller eksterne situasjon assosiert med traumaet
  • Et forsøk på å unngå aktiviteter eller eksterne situasjoner assisiert med traumaet – som feks å utvikle en fobi mot å kjøre etter at du har vært utsatt for en bilulykke
  • Emosjonell nummenhet – være ute av balanse med dine egne følelser
  • Miste interesse i aktiviteter som før gav deg mye glede
  • Vedvarende symptomer med økende angst som: vanskeligheter med å sovne, vanskeligheter med å konsentrere seg, blir fort skremt, irritabel lett eller utbrudd av sinne
  • Overdrevet negative oppfatninger som “Jeg er ruinert” eller “Ingen kan stoles på”.

 


 

For å få diagnosen Post-Traumatisk stress lidelse så må disse lidelsene vært vedvarende i minst en måned.

Har du denne lidelsen så er du ofte veldig nervøs og deprimert. Hvis du har vært igjennom an trauma der andre rundt deg døde, så kan du ha skyldfølelse av at du overlevde.

 


 

Andre linker der du kan lese mer om opsessive kompulsive spektrumforstyrrelse:

 


 

ANGSTLIDELSE PÅ GRUNN AV ANNEN MEDISINSK TILSTAND:

 

 

Denne kategorien er reservert for situasjoner hvor det oppstår alvorlig angst i forbindelse med direkte fysiologiske (hvordan kroppen blir påvirket) påvirkninger i forhold til spesifikke medisinske tilstand.

 


 

Forskjellige typer medisinske årsaker kan forårsake angst, inkludert:

  • Det endorkrine systemet (ulike kjertler som skiller ut ulike hormoner i kroppen). (hyper- and hypothyroidism, pheochromocytoma, hypoglycemia)
  • Kardiovaskulære forhold (gjelder hjertet og blodårer) (congestive heart failure, pulmonary embolism)
  • Metabolske forhold (fellesbetegnelse for en samling av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og diabetes type 2, med utspring i økt livvidde (visceral/abdominal fedme) og arvelige egenskaper) vitamin B12 mangel, porfyri
  • Nevrologiske forhold (omhandler sykdommer i nervesystemet, det vil si i det sentrale nervesystem (hjernen og ryggmargen) og i det perifere nervesystem (alle de av kroppens nerver som ligger utenfor hjernen og ryggmargen). Også enkelte muskelsykdommer hører til nevrologien)
  • Vestibulære problemer (omfatter balanseorganet i det indre øret, balansenerven
    og dens forbindelser i hjernen) feks: svimmelhet, vertigo (følelse av å rotere
    eller gynge), ustøhet, synsforstyrrelser, kvalme/oppkast, tinnitus (øresus), hørselstap,
    utmattelse og problemer med konsentrasjon, hukommelse og oppmerksomhet.
  • Hjernebetennele (e)ncefalitt
  • og flere

 


 

Du kan lese mer om angstlidelse på grunn av annen medisinsk tilstand her:

 


 

SUBSTANS-INDUSERT ANGSTLIDELSE:

 

 

Denne kategorien blir brukt når Generalisert angst eller Panikkangst er bestemt å være en direkte fysiologisk effekt av et stoff, som for eksempel:

  • misbruk av et stoff
  • medisin
  • giftig eksponering

Angsten kan komme av å bli utsatt for stoffet eller å slutte med det. For eksempel, hvis du har hatt en tidligere historie med angstlidelse, og plutselig utvikler panikkangst som et resultat av å slutte for fort med en medisin, så kan du få denne diagnosen.

 

Andre nyttige linker om Substans indusert angstlidelse:


 

TRENGER DU NOEN Å SNAKKE MED, HER KAN DU FÅ HJELP:

 

 

 


 

 

Det finnes helt klart håp, muligheter og en utvei for deg. Jeg kom meg selv ut av angsten og inn i gleden. Jeg har selv hatt mye sosial angst og panikkangst, du kan lese mer om min historie her. Her forklarer jeg også hva som har hjulpet for meg, og som gjorde at angsten sakte men sikkert slapp taket.

Følg gjerne også med på denne bloggen for mange fine tips for mer glede, kjærlighet, håp og lys i livet. Og send meg gjerne en melding, jeg gleder meg til å bli bedre kjent med deg.

 

Fra angst til glede.

 

Namaste.

Glede, kjærlighet og lys fra,

Nina